Mange opplever trafikken fra sykkelsetet. Andre gjennom et bilvindu. Alle har vi et oppfatning av hva det vil si å bruke sykkelen til og fra jobb, trening eller til fritidssysler. Ikke alle har opplevd det fysisk, hvordan det er å snirkle seg gjennom tett trafikk, med sjåfører som værer kjøttkakelukta, og som vil hjem fortest mulig.
12 politikere tok sporty utfordringen da Syklistforeningen Vestfold inviterte til å sykle i rushtrafikken onsdag 23.august. Turen gikk fra sykkelhotellet ved jernbanen, til rundkjøringen ved Øya, for å avsluttes på torget. Flere fikk kjenne på ulike utfordringer underveis. Halvparten valgte å sykle i veien, resten på gang – og sykkelsti. Sykler man i veien, er man kjørende, og følger regler som kjørende. Sykler man på fortau, er man betraktet som gående, og må følge regler for gående. Da er det blant annet forventet at man skal gå over fotgjengerfelt, leiende på sykkelen.
Leder av Syklistforeningen Jørgen Eia Bringedal ledet an på fortauet, men undertegnede syklet foran i veibanen, vel vitende om at de som kom etter måtte greie seg selv. Med høreapparat er det nesten umulig å høre noe bakfra med sterk trafikkstøy 30 cm fra sykkelstyret. Med oss hadde journalist fra ØP, Kjersti Bache takket ja til å sitte foran i richshaw, stødig manøvrert av Hilde Berntsen, også fra Syklistforeningen.
Underveis stoppet vi opp for å diskutere ulike problemstillinger vi møtte på veien. Ved inngangen til sykkelsti forbi Moa ble den første stoppen da en gravemaskin sperret hele sykkelfeltet. Det er dessverre typisk, sa Jørgen Eia Brinkedal, når det graves på sykkelsti, tenker man sjelden på gode omkjøringer.
Flere bilister smilte og vinket, men vi fikk også et par hissige tutinger, med en tydelig henvisning til at veien ikke var for syklister. Fra rundkjøringen snudde følget, og tok veien mot Hoffsgate. Her ble det en stopp foran Mesterfjellet skole. Her er gata merket med et sykkelfelt på hver side, og et felt til biler i midten. Dessverre bruker foreldre sykkelfeltet til å parkere for å slippe av elever, eller man «skal bare». Denne dagen sto det to biler i sykkelfeltet, rett under skiltet «Ingen parkering».
I Larvik er det kun en skole som har etablert s.k. «Hjertesone», og det er Langestrand skole. Andre skoler gjør også sitt for å trygge skoleveien, men i Sandefjord er det 13 skoler som har hjertesoner.
På toppen av Kristian Fredriksvei vant Rødts Bjørg Eva Jensen knepent foran Kjetil Vold (H) etter en lengre spurt opp bakken. Det er godt å se politikerne konkurrere seg i mellom. Kanskje det kan bli slik for å fremme bruken av sykkelen framover også?
Turen ble avsluttet på Torget, der vi bød på gratis is og skillingsboller, samt kaffe fra kiosken som holdt åpent for anledningen. Her ventet også Paul Gjetrang fra RE – El As, som nå har etablert seg på nytt med verksted på Vadskjæret. Han kom med gode innspill til hvordan en enkelt kan vedlikeholde en sykkel. En sykkel som fungerer optimalt, øker gleden ved å sykle. Det skal ofte ikke så mye til. Han kom også med praktiske råd, blant annet når bremsene piper.
På torget tok Jørgen Eia Bringedal opp svarene fra undersøkelsen om hvordan de ulike partiene prioriterer sykkelsatsing. En kunne høre noen «Oi» og noen «huffda» fra spente politikere. På topp i satsningen er kanskje ikke overraskende MDG og Venstre. Men at Høyre kom på en god tredjeplass, kan nok overraske. Men partiet har mange som bruker sykkelen ofte, så de ser dette som en viktig sak. Rett bak ligger SV og Ap, og et godt stykke lenger ned, Rødt og KrF. Helt i bunnen tronet FrP med Sp bare et lite stykke over. Jørgen Olsvoll (H) fikk svar på sitt spørsmål om hva Syklistforeningen prioriterer nå. Til dette svarte Jørgen Eia Bringedal at det er øst – vest flanken og distansen Stavern – Larvik vi nå har et særlig øye med.
Helge Vågen (KrF) spurte hva som kan gjøres av holdningsskapende arbeid mot barn og unge? Alle er enige om at barna skal sykle mer, humret Kjetil Vold (H). Han er selv en som heller setter seg på sykkelsetet enn bak rattet. Halstein Bast (MDG) istemte at det må bli enklere å ta med sykkel på buss. Helsemessig teller hvert skritt, og hvert tråkk smilte Turid Agnete Teigen fra AP.
Og så må vi slutte å klage på at Larvik er en bakkeby som gjør det umulig å sykle, utfordret Hilde Berntsen i Syklistforeningen.
Det har du rett i, repliserte Kjetil Vold (H). Jeg tror mange tror det ikke er mulig å sykle i Larvik. Men folk må komme seg på sykkelsetet og prøve sjøl, avsluttet han.
På torget fikk samtlige med seg svarene på undersøkelsen, samt en konvolutt med gode argumenter når de skal framsnakke bruken av sykkel og sykkelmiljø i Larvik.