Visste du at når du senker farten, gjør du nærmiljøene våre tryggere?
Lavere fart gir tryggere nærmiljø, mindre utslipp og støy. Dessverre opplever mange det utrygt å sykle. Syklistforeningen arbeider for friheten til å velge sykkel når det er lagt til rette for det.
Det nasjonale målet er at transport skal komme mer over på sykkel. Nasjonal transportplan (NTP) inneholder de viktigste mål og virkemidler, og fram til 2023 var målet at åtte prosent skal sykle på landsbasis, 20 prosent i byer og tettsteder. Åtte av ti skoleelever med 4 km reisevei eller mindre bør gå eller sykle. Dette er mål lokalforeningen støtter. Samtidig ser vi at vi er langt unna målene.
Selv om Norge er et av de landene i verden med best trafikksikkerhet og færrest drepte i forhold til innbyggere, ser vi nesten hver uke oppslag i lokalaviser hvor foreldre viser fram en veistrekning hvor en ulykke kan skje. Og dessverre får de ofte rett.
I en spørreundersøkelse transportøkonomisk institutt (TØI) foretok uttalte en stor andel at årsaken til at man ikke sykler, er at det oppleves utrygt. Vi jobber derfor for at 30 kilometer i timen skal være den gjeldende fartsgrensen i byer og tettbygde strøk. Lavere fartsgrenser der folk bor, leker og lever er avgjørende for å skape trygge nærmiljøer. Ved 30 km / t blir skoleveier tryggere med færre farlige situasjoner. Skadeomfanget ved å bli truffet av bil i 30 km/t kontra 50 km/t, er betydelig mindre. Ni av ti myke trafikanter overlever en påkjørsel av bil ved 30 km/t, mens bare 3 av 10 overlever ved 50 km/t. For en bilist i 30 km/t går reaksjonstiden opp, og bremselengden ned.
I tillegg bør det innføres hjertesoner rundt skoler og barnehager. En hjertesone er en sone rundt skolen eller barnehagen som blir helt eller tilnærmet bilfritt. Som et pilotprosjekt bør det innføres enten 20 km / t, eller helt bilfritt. I dag kjører mange foreldre barna til skolen, og det kan oppstå farlige situasjoner med stressede foreldre, mange biler og barn. I Sandefjord kommune er dette opprettet på mange skoler.
Lavere hastigheter fører til lavere støynivåer. Ved tiltak som fartsdumper og innsnevringer, ser man at ved 50 km / t øker støv og støy som følge av nedbremsing og akselerasjon. 30 km/t er spesielt viktig i boligområder og områder med mye fotgjenger – og sykkeltrafikk. Dette kan ha positive effekter på lokal luftkvalitet og generell livskvalitet for de som bor tett ved veiene. Verdens Helseorganisasjon (WHO 2021) peker på at 30 km / t ikke bare redder liv, men fremmer gange, sykling og en bevegelse mot å nå målsetningen om nullutslipp.
Flere tiltak må settes i verk, som et godt utbygd sykkelveinett med medfølgende infrastruktur. Sikker sykkelparkering gir mindre behov for dyr bilparkering, og mange jobbpendlere kan spare mye penger. Vårt håp er at det blir like enkelt å velge sykkel, som det er å velge bil til dine daglige reiser. Sykling er mindre arealkrevende enn bilvei (Vegdirektoratet, 2012). Sykling kan være en verdifull bidragsyter i å løfte folkehelsen og forbedre miljøet. En økt andel som benytter aktiv transport til arbeid og hverdagsaktiviteter kan gi samfunnsøkonomiske gevinster til samfunnet, i form av redusert belastning til helsevesenet. Og sist, men ikke minst: Sykkel er prisoverkommelig for de fleste, er rettferdig og minsker ulikheter.
Sykkelundersøkelsen
Mange opplever det utrygt å sykle. Det kan være for stor fart på bilene som passerer, for smale sykkelstier, redd for at ulykker skal skje. Nå har du mulighet til å svare på hva du trenger for å sykle tryggere.
Bruk linken for å svare, og se hva lokalavisa Østlands-Posten skriver i dag: https://www.op.no/ber-folk-svare-for-a-fa-kartlagt-hva-vi-trenger/s/5-36-1620490
Synlig syklist
Har du lys, har du lov!
Hvert år deler Syklistenes Landsforening ut tusenvis av gratis sykkellykter for å inspirere flere til å sykle trygt utover høsten og vinteren. Synlig syklist-kampanjen er en av de viktigste se-og-bli-sett aksjonene i landet, og skjer i samarbeid med landets kommuner og fylker. Målet er å løfte fram viktigheten av å se og bli sett for alle som ferdes i trafikken.
Tirsdag 17.10. vil den lokale sykkelforeningen i Vestfold, i nært samarbeid med Larvik kommune være med på å dele ut sykkellykter. Det skjer på morgenen utenfor Meny på Øya. For de som ikke er ute tidlig, byr det seg en ny mulighet på kulturnatta den 11.november. Det skjer fra kl 11.30 utenfor Bølgen.
I den mørke årstiden er det viktig å være synlig, og lys og reflekser er viktige forholdsregler. Ved å bli oppdaget tidligere, vil farlige situasjoner lettere unngås.
Syklistforeningen Vestfold har også stått i spissen for å bruke piggdekk. Takket være midler fra fylkeskommunen og Miljørn-tilskuddet, samt noe egne midler, fikk vanlige syklister i Larvik støtte til kjøp av vinterdekk. Det var førstemann til mølla, og 70 personer fikk 500 kr hver i støtte til kjøp av piggdekk. Dette ble revet vekk i løpet av noen korte formiddagstimer, forteller leder Jørgen Eia Bringedal. Her har foreningen et nært samarbeid med en av byens sportsbutikker, som kan tilby rabatt ved kjøp av piggdekk hos dem.
Det er mange gode grunner til å sykle gjennom den kalde årstiden, og det å sykle hele året bør være et mål. HelseNorge anbefaler 2,5 – 5 timer aktivitet i uka. Regelmessig aktivitet forebygger plager og er en viktig kilde for god helse, livskvalitet og overskudd. Selv små grep teller, og anbefalt dose tilsvarer noe sånt som 30 minutter om dagen. Da kan hverdagssykling være et godt middel for egen helse, folkehelse og miljøet.
Politikerne tok utfordringen med å sykle i rushtrafikken.
Mange opplever trafikken fra sykkelsetet. Andre gjennom et bilvindu. Alle har vi et oppfatning av hva det vil si å bruke sykkelen til og fra jobb, trening eller til fritidssysler. Ikke alle har opplevd det fysisk, hvordan det er å snirkle seg gjennom tett trafikk, med sjåfører som værer kjøttkakelukta, og som vil hjem fortest mulig.
12 politikere tok sporty utfordringen da Syklistforeningen Vestfold inviterte til å sykle i rushtrafikken onsdag 23.august. Turen gikk fra sykkelhotellet ved jernbanen, til rundkjøringen ved Øya, for å avsluttes på torget. Flere fikk kjenne på ulike utfordringer underveis. Halvparten valgte å sykle i veien, resten på gang – og sykkelsti. Sykler man i veien, er man kjørende, og følger regler som kjørende. Sykler man på fortau, er man betraktet som gående, og må følge regler for gående. Da er det blant annet forventet at man skal gå over fotgjengerfelt, leiende på sykkelen.
Leder av Syklistforeningen Jørgen Eia Bringedal ledet an på fortauet, men undertegnede syklet foran i veibanen, vel vitende om at de som kom etter måtte greie seg selv. Med høreapparat er det nesten umulig å høre noe bakfra med sterk trafikkstøy 30 cm fra sykkelstyret. Med oss hadde journalist fra ØP, Kjersti Bache takket ja til å sitte foran i richshaw, stødig manøvrert av Hilde Berntsen, også fra Syklistforeningen.
Underveis stoppet vi opp for å diskutere ulike problemstillinger vi møtte på veien. Ved inngangen til sykkelsti forbi Moa ble den første stoppen da en gravemaskin sperret hele sykkelfeltet. Det er dessverre typisk, sa Jørgen Eia Brinkedal, når det graves på sykkelsti, tenker man sjelden på gode omkjøringer.
Flere bilister smilte og vinket, men vi fikk også et par hissige tutinger, med en tydelig henvisning til at veien ikke var for syklister. Fra rundkjøringen snudde følget, og tok veien mot Hoffsgate. Her ble det en stopp foran Mesterfjellet skole. Her er gata merket med et sykkelfelt på hver side, og et felt til biler i midten. Dessverre bruker foreldre sykkelfeltet til å parkere for å slippe av elever, eller man «skal bare». Denne dagen sto det to biler i sykkelfeltet, rett under skiltet «Ingen parkering».
I Larvik er det kun en skole som har etablert s.k. «Hjertesone», og det er Langestrand skole. Andre skoler gjør også sitt for å trygge skoleveien, men i Sandefjord er det 13 skoler som har hjertesoner.
På toppen av Kristian Fredriksvei vant Rødts Bjørg Eva Jensen knepent foran Kjetil Vold (H) etter en lengre spurt opp bakken. Det er godt å se politikerne konkurrere seg i mellom. Kanskje det kan bli slik for å fremme bruken av sykkelen framover også?
Turen ble avsluttet på Torget, der vi bød på gratis is og skillingsboller, samt kaffe fra kiosken som holdt åpent for anledningen. Her ventet også Paul Gjetrang fra RE – El As, som nå har etablert seg på nytt med verksted på Vadskjæret. Han kom med gode innspill til hvordan en enkelt kan vedlikeholde en sykkel. En sykkel som fungerer optimalt, øker gleden ved å sykle. Det skal ofte ikke så mye til. Han kom også med praktiske råd, blant annet når bremsene piper.
På torget tok Jørgen Eia Bringedal opp svarene fra undersøkelsen om hvordan de ulike partiene prioriterer sykkelsatsing. En kunne høre noen «Oi» og noen «huffda» fra spente politikere. På topp i satsningen er kanskje ikke overraskende MDG og Venstre. Men at Høyre kom på en god tredjeplass, kan nok overraske. Men partiet har mange som bruker sykkelen ofte, så de ser dette som en viktig sak. Rett bak ligger SV og Ap, og et godt stykke lenger ned, Rødt og KrF. Helt i bunnen tronet FrP med Sp bare et lite stykke over. Jørgen Olsvoll (H) fikk svar på sitt spørsmål om hva Syklistforeningen prioriterer nå. Til dette svarte Jørgen Eia Bringedal at det er øst – vest flanken og distansen Stavern – Larvik vi nå har et særlig øye med.
Helge Vågen (KrF) spurte hva som kan gjøres av holdningsskapende arbeid mot barn og unge? Alle er enige om at barna skal sykle mer, humret Kjetil Vold (H). Han er selv en som heller setter seg på sykkelsetet enn bak rattet. Halstein Bast (MDG) istemte at det må bli enklere å ta med sykkel på buss. Helsemessig teller hvert skritt, og hvert tråkk smilte Turid Agnete Teigen fra AP.
Og så må vi slutte å klage på at Larvik er en bakkeby som gjør det umulig å sykle, utfordret Hilde Berntsen i Syklistforeningen.
Det har du rett i, repliserte Kjetil Vold (H). Jeg tror mange tror det ikke er mulig å sykle i Larvik. Men folk må komme seg på sykkelsetet og prøve sjøl, avsluttet han.
På torget fikk samtlige med seg svarene på undersøkelsen, samt en konvolutt med gode argumenter når de skal framsnakke bruken av sykkel og sykkelmiljø i Larvik.
Tour of Scandinavia til Larvik – og Syklistforeningen var der!
Fredag 25.august 2023 endte et av verdens største sykkelritt for kvinner, Tour of Scandinavia i Larvik, med målgang i Nansetgata. Det var et stort oppbud, med stengte veier og et tilnærmet bilfritt sentrum. Syklistene kom fra Kongsberg, via Vindfjell, Skien, Porsgrunn, Tvedalen, Helgeroa, Stavern – for til slutt å ha noen runder gjennom byen. Det var nok mange møre bein etter å ha forsert blant annet Kongegata, med sluttspurt i en langsomt stigende Nansetgata.
Syklistforeningen Vestfold var tilstede på gamle bibliotektomta, sammen med Bedriftsidretten og Frelsesarmeen. Disse hadde rigget seg til med et lite sykkelverksted som ble godt besøkt underveis. Noen stakk også innom vår stand, og fikk med seg litt ulike remedier, blant annet gikk refleksbånd unna.
Klikk på video for å se sykkelrittet nærme seg mål bare 500 meter unna!
Syklistforeningen møter politikerne
Den 23.augugst møter lokallaget politikere i Larvik!
Torsdag 23.august har syklistforeningen Vestfold invitert utvalgte politikere i Larvik for en kort sykkelrunde. Vi skal se på gode løsninger, og ikke fullt så gode løsninger for syklister i Larvik i rushtrafikken. Vi møtes ved sykkelhotellet i Larvik, og avslutter på Torget ca kl 17.00. Vi kommer til å stille spørsmål, komme med kommentarer til politikere som tar sykkel, gående og kollektivtransport på alvor.
Del veien, takk!
Våren er i anmarsj og flere og flere børster støv av sykkelen. Det vil for flere bli naturlig å velge sykkel som transportform foran bil igjennom våren, sommeren og høsten. De siste års spørreundersøkelser fra Syklistenes landsforening avdekker til stadighet at trygghet er det viktigste for respondentene. Tryggheten er viktig for både syklister og bilister. Sykkel er et rimelig og effektivt transportmiddel tilgjengelig for de fleste. Det når relativt langt, du blir i bedre form av nesten alle sykkelturer og det er svært miljøvennlig. Sykkel brukes av unge som gamle, fattige som rike, og som derfor bidrar til økt mobilitet og økt deltakelse for det brede lag av befolkningen.
Til alle oss syklister, husk at vi skal dele veien med mange andre i trafikken, spesielt bilistene. Bruk tydelige tegn når du sykler på veien, vær synlig og ta din plass. Trafikkreglene gjelder deg som syklist også. Utvis godt samarbeid, tålmodighet og raushet ovenfor de andre trafikantene.
Til alle oss bilister, husk at vi skal dele veien med syklistene. Se på syklistene som en traktor på veien under våronna, eller en moped med maks fart på 45 km/t i 70 sonen. Vis tydelig tegn på hvor du har tenkt å kjøre og sjekk alltid dødvinkelen. Syklistene er der med ønske om å komme trygt fram til målet og for å gjøre noe godt for egen helse. Utvis godt samarbeid, tålmodighet og raushet ovenfor syklistene.
Vegtrafikklovens §3 gjelder for alle: Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn overfor dem som bor eller oppholder seg ved vegen.
Med denne loven med oss friskt i minne tar alle hensyn til hverandre, trafikken glir smidigere og bidrar til vår felles trafikksikkerhet. Sykkel som et folkehelsetiltak har et stort potensial. Vi vet at voksne nordmenn ikke er så aktive og sunne som vi liker å tro. Det er omtrent 30 prosent av oss som er aktive nok i hverdagen, og som beveger seg opp mot det anbefalte om 75 – 300 minutter med høy eller moderat intensitet i uken. Sju av ti er overvektige, og mer enn to av ti har sykelig overvekt.
Den samfunnsøkonomiske helsegevinsten av å sykle er så høy som 26,38 kr per syklede kilometer, ifølge Helsedirektoratet sine beregninger. OECD har beregnet at helsegevinsten er over 20 ganger høyere enn kostnadene knyttet til trafikkulykker og eksponering for luftforurensning.
Ifølge Verdens helseorganisasjon er luftforurensning en av vår tids største helseutfordringer globalt. Dårlig luftkvalitet er en utfordring også i norske byer, der svevestøv, vegtrafikk og vedfyring er de største utslippskilder. I Bypakke Larvik er et av hovedgrepene i planen å sette søkelys på å iverksette målrettede tiltak som gjør det mulig å velge mer miljøvennlige transportformer i og til Larvik by. Det å redusere utslipp fra transportsektoren er avgjørende for å nå Norges klimamål. I Nasjonal transportplan for 2018-2029 er det blant annet satt et måltall for at alle nye personbiler skal ha null utslipp i 2025.
Litt mer bevegelse i hverdagen, for eksempel en sykkeltur et par ganger i uken, vil kunne bidra mye til både din helse og folkehelsen. En kort sykkeltur (med eller uten el) er alltid bedre enn ingenting, både for miljø og helsen! Takk for at alle deler veien😊
Med vennlig hilsen styret i Syklistforeningen Vestfold
Årsmøte 6. mars 2023 kl 17.00
Vi ønsker å invitere medlemmene av Syklistenes Landsforening til årsmøte.
Møtet avholdes mandag 06.03 kl. 17:00 – 19:00 på Larvik bibliotek.
Fint om de som ønsker å komme, vil melde inn saker og har forslag til medlemmer inn til styret melder dette til styrets leder på e-post leder@sykkelvestfold.no.
For at vi skal vite omtrent hvor mange som kommer og få saker inn på agendaen må dette være sendt til styret innen torsdag 16. februar.
Vi håper å se så mange av dere som mulig 😊
Syklistforeningen Vestfold – hvorfor det?
Sykle – hvorfor det?
Å sykle er god hverdagstrim, og bidrar til bedre helse. Å øke aktivitetsnivået med bare 30 minutter pr dag, vil kunne bidra til en friskere befolkning og mindre sykdom. Om en skulle bli alvorlig syk, vil en bedre helse bidra til at man kommer seg raskere, og har et mindre alvorlig forløp.
Derfor er det all grunn til å markere 22.september som er verdens bilfrie dag. Denne dagen oppfordres man til å la bilen stå, og heller sykle eller gå. I norsk transportplan (NTP 2020 – 2029) er målet at 8 % skal sykle daglig, og at åtte av ti barn enten går eller sykler til skolen. Dessverre er vi langt unna dette målet. Vi har stått stille på ca 4 % siden 2001. Et annet mål er at sykkelandelen i byene skal økes til 20 %.
Dette vil Syklistforeningen gjøre noe med, og nå har Larvik fått sitt eget lokallag. Den 24.mai ble det tatt initiativ fra Jørgen Eia Bringedal til å starte opp lokalt. Flere møtte, og man fikk satt ned et styre. Målet er å spre og inspirere til økt sykkelglede, men også være en pådriver for å nå målene.
For en tid siden var vegdirektøren, Ingrid Dahl Hovland i Debatten på NRK1, der hun sa at hun gjerne skulle fortalt om suksesser og høy måloppnåelse, men at det kunne hun dessverre ikke gjøre. «Vi må i stedet erkjenne at norsk sykkelsatsning ikke er en suksess» sa hun.
Dette er rene ord for pengene, vi er som sagt langt unna å nå målene. Det må derfor en bevisst satsning til, en satsning både vegdirektøren og 21 organisasjoner stiller seg bak.
Hva vil det bety for Larvik? En god del faktisk. En stor del av veiene våre er fylkeskommunale og dermed Statens vegvesen / fylkeskommunen sitt ansvar. Larvik kommune har allerede tatt ansvar gjennom kommunedelplan hvor det bl.a. står: «Bidra til at det blir trygt og mer attraktivt å sykle på et godt tilrettelagt sykkelnett». Dette viser gode takter, og mye er allerede gjort. Det er en flott sykkelvei fra Stavern og ut til campingplassene, og en sykkelvei er under utarbeidelse langs Elveveien.
Men det er enda mye som gjenstår. Flere steder blir man ved sykkelveiens ende, «spyttet» ut i veibanen, gjerne på feil side. Og når er man syklende, og når gående. Er man gående eller syklende om man sykler over gangfelt, der gangfelt er en naturlig forlengelse av sykkelstien – som den som går langs Dronningensgate, fra Alfred Andersen bygget og mot byen. Køen av biler kunne vært betydelig redusert om flere hadde syklet til og fra jobb f.eks om en bor i Stavern og jobber i Larvik.
Skal vi nå målene om et renere klima, bedre folkehelse, samt FNs bærekraftmål, må det tas tak på flere områder. Men det viktigste vi gjør er å legge til rette for at flere kan sykle. Det må være god og trygg parkering til sykler i bykjernen, lademuligheter, økte rettigheter for syklende, f.eks. ved enveiskjøringer og traffikklys. Vegdirektøren er inne på at nye sykkelveier koster mye, men at man kan få stor nytte av enkle tiltak: God og trygg parkering til sykler i bykjernen, lademuligheter, forbedring av kryss, bedre sykkelveivisning. Fartsreduserende tiltak, bredere sykkelfelt, utbedring av hull og dårlig dekke. Dette er noen eksempler på enkle tiltak.
Det er etterlengtet, og vi inviterer fylkets vegfolk og politikerne til en snarlig prat om hva som kan gjøres i Larvik og områdene rundt.
Potensialet er stort i kommunen, og andelen syklende og gående vil stige når det er tryggere og hyggeligere å bevege seg i byen.
Mh Truls M Eskelund
Nestleder syklistene vestfold